Fine tenner til stiv pris...

Vi har akkurat kommet igang med tannregulering til et av barna.
Dette er en ny erfaring for oss, og vi håper ikke det blir mange, for å si det sånn...
For dette er litt av en utgiftspost, gitt!

Før poden vår får de tennene som kjeveortopeden har lovet, så må vi punge ut med mellom 20-25000 kroner!
Jeg var faktisk ganske uvitende frem til nå om at det var så dyrt å få gjennomført en behandling på barn her i landet. En behandling som ikke kan sies å være "frivillig", all den tid det er skoletannlegen som henviser barnet til en kjeveortoped, som da har det siste ordet for om barnet trenger en "reggis" eller ei.

Joda, vi fikk gjennomgått gangen i det hos kjeveortopeden; både hva som skulle gjøres, hva det koster, og hvor mye vi får dekket av Helfo, og hvor mye vi må ut med selv.

Helfo har på sine sider informasjon om kostnadene ved regulering. Det er delt opp i tre grupper; klart behov der 40% dekkes, stort behov, med 75 % dekning og svært stort behov med 100% dekning.
Reguleringstannlegene står også fritt til å legge på prisen en del utover den prisen som Helfo regner ut fra, så det er ikke rart at det blir dyrt.

http://helfo.no/privatperson/dekning-av-helseutgifter/Sider/kjeveortopedi.aspx#.Ubou4Oc3BIE

Og ja; vi kan velge å si nei takk til behandlingen. Men hvilke foreldre har samvittighet til å si nei til en behandling som faktisk gjelder barnet ditt? Det er heller ikke så lett å vurdere om det er fornuftig eller ei å bestemme seg for denne reguleringen eller å la være, når man ikke er fagperson. Det hjalp iallefall ikke meg, selv om jeg er lege. Er man mor eller far så er man det i en slik situasjon.

Man kan kanskje si at det innimellom er "kosmetikk" og unødvendige korreksjoner som skjer ved regulering av barn og ungsoms tenner. Og det er tankevekkende at det har vært en stor økning av antall reguleringer de siste årene. Faktisk har 1 av 3 ungdommer en eller annen tannregulering her til lands!
Det er kanskje lite forsket på hvor nyttig og nødvendig det er å justere og korrigere så mange, slik at de får finere smil og bedre bitt.
Og at det er en gullgruve for kjeveortopedene er vel ikke en ukjent sak.

All den tid det er et politisk prinsipp at offentlige helsetjenester skal være tilnærmet gratis, og helt gratis for barn under 16 år, så er det et tankekors at det å få tannregulering utgjør slikt en dypdykk i mange familiers økonomi. Det er en tendens til at tannhelse settes til side i forhold til øvrig helse, og er fryktelig dyrt.
Dette er noe politikerne bør se på. Det har de nok gjort også, og jeg forstår at dette er en uoversiktlig farvann, og et sted der det er uklare grenser mellom medisin og estetikk.

Men har snakker vi om fare for store sosiale skjevheter, for det må vel være en del som ikke har råd til å betale barnas regulering, til tross for en del tilskudd og søskenrabatter.

Det blir kanskje ikke trangt mellom tennene lenger, men desto trangere budsjett...!

Stemmerettsjubileum; en dag til å være takknemlig...

På en Stemmerettsjubileumsdag vil jeg bruke litt spalteplass til å prise de fantastiske kvinnene som sto på barrikadene for 100 år siden, og fikk gjennomslag for at kvinner skulle ha stemmerett som menn.
Dette er en rett vi nå i dag tar helt for gitt, på lik linje med så mange andre rettigheter som er en del av vårt moderne, demokratiske og likestilte samfunn.

For meg og sikkert alle andre jeg kan tenke meg, så er det absurd å tenke på at jeg, moren min eller den myndige datteren min ikke skulle ha rett til å gå til valgurnene i september, på lik linje med mannen min og alle andre menn her i landet.
Det er faktisk helt utenkelig for oss. På samme måte som det er utenkelig at døtrene mine ikke skulle fått gått på skole og lært å lese og skrive, eller spilt fotball og gå på fest. Eller at jeg ikke skulle fått tatt bilen og kjørt ned i byen og kjøpt med klær eller sko akkurat når jeg ville og helt alene, uten anstand av mannen min eller ikledd en burka.

Og hva med de kvinnene som blir fengslet eller steinet fordi de ble voldtatt og har vært "utro"?
Dette er hverdagen til mange kvinner rundt i verden.

Faktisk så er en slik  festdag som et Stemmerettsjubileum en god anledning til å reflektere litt over hvor utrolig godt vi har det i vårt lille vakre og beskyttede Norge.

Vi føder barn trygt og sikkert, uten å ha en overhengende fare for at enten barnet eller oss selv stryker med i fødselen. Vi slipper å være redde for at barnet vi bærer er en jente, fordi dette er et mindre verdifullt kjønn.

Vi har fått lov til å bli det sterke kjønn på lik linje med våre brødre, og vi blir stort sett behandlet med samme respekt og menneskeverd som menn.

Vi skal derfor også takke både menn og kvinner i vårt gode land for de mulighetene og rettighetene vi har oppnådd. Det har ikke bare krevd modige kvinner som Frederikke Qvam og Gina Krogh, men det har kommet politikere, samfunnstopper og vanlige kvinner og menn etter dem, som har stått på og trodd på at et godt og velfungerende samfunn er avhengig av at begge kjønn er likeverdige.

Det krever noe av oss å forvalte disse godene, og det krever at vi jobber videre med holdninger og verdisyn både i oss selv og til barna våre.

Vi kan være uenige om småting når det gjelder hva som er "riktig" likestillingspolitikk. Men selve essensen er de aller fleste av oss enige i; at begge kjønn er like mye verdt, at alle skal ha like muligheter, og at ingen skal diskrimineres, marginaliseres eller devalueres på grunn av at de er jenter!

Jeg hadde i dag et innlegg i spalten "Signert" i Adresseavisen. Det tar også for seg kvinner forsåvidt, selv om det er litt på siden av det vi feirer i dag; Stemmeretten vår.
Selv om vi har oppnådd enormt mye som kvinner i landet vårt, er jeg litt opptatt av at de to kjønnene har ulikheter, som man ikke for enhver pris skal radere bort og undervurdere. Det er også gjennom ulikheter det oppstår positive spenninger og gode prosesser.

http://www.adressa.no/meninger/annenside/article7726649.ece

Bursdag, brød og sirkus...

Her i heimen har det etterhvert blitt en slags tradisjon at ungene får lov til å velge seg  hvordan de ønsker å feire 10-årsdagen sin. Ellers er det gammeldags hjemmebursdag eller gymsalbursdag på skolen som gjelder.

Når storesøskenene har fått lov til å ta med venner på kinobursdag og lekeland tidligere skulle ikke vår nybakte tiåring være dårligere!

Så i går var det en gjeng spente og glade jenter som fikk full underholdning med både bowling, Gocart og lekeland.

Jeg har en iboende skepsis til å "out-source" bursdagene til barna, men registrerer at dette har blitt et stadig større marked og mer og mer vanlig. Ikke bare er det dyrt, men for meg blir det litt upersonlig å sette bort barnebursdager på denne måten. Jeg syns det er koselig å blåse opp ballonger, bake kaker og ha god gammeldags bursdagskalas i stua.

Men ikke alle har plass til å invitere hjem til seg, og mange syns sikkert det er greit og lettvint å betale seg utav det.
Bare i går kveld var det hele 8 bursdagsfeiringer der vi var, så dette er blitt Big Business!

Men nå bodde jeg altså i glasshus selv i går da, og det er vel lov innimellom...
Hovedpersonen og gjestene storkoste seg iallefall, og det var full aktivitet mellom pizzastykkene og slush-drikkingen.
Full fart ble det også, når jentene fikk på seg dresser og hjelmer og satte seg i gocarten;-)

Vakker med litt vampyrblod...?

I helgen har jeg vært i på hudseminar i Oslo.

Der var det særlig ett foredrag som vekket min interesse;
Vampyrbehandling!

Midt i hovedstadens åpning av den storstilte Munch-utstillingen, så skulle man tro at foredraget og tittelen var planlagt, men det var nok bare en kuriøs tilfeldighet at nåtidens trendy skjønnhetsterapi har samme navn som en av Munchs mest berømte malerier...;-)

Joda, nå er det vampyrbehandling som er gjelder, og det var stor interesse for å høre om rynkebehandlingen med det sære navnet.
Det har vært oppslag om vampyrbehandling i media, og skal visstnok være en bra og skånsom terapi for den som har lyst og mulighet til å bla opp en del tusen for å få noen rynker mindre og kanskje se noen år yngre ut...!


Dr Michael Zangani, som holdt foredraget har også  vært i TV2s God Morgen Norge om vampyrbehandlingen, har en del "kunder" som foretrekker denne metoden fremfor Botox, Restylane og you-name-it-metoder som skal fungere som vidunderkurer mot tidens tann...

http://www.tv2.no/gmn/nettprat/bruk-blodet-ditt-i-kampen-mot-rynkene-3732760.html


Kort fortalt dreier vampyrbehandlingen om at legen tar ut noe blod fra armen til pasienten, sentrifugerer og bearbeider blodet, slik at blodplater skilles ut. Dette settes deretter inn på ulike steder i ansiktet, og denne væsken stimulerer så til vekst og reparasjon i huden, kollagendannelsen får en boost, og vips så får man forhåpentligvis færre rynker og glattere hud i løpet av noen uker.
Vampyr-navnet kommer altså av at man bruker sitt eget blod og setter det inn igjen.

Zangani fortalte at en slik behandling koster et sted mellom 5-10000 kroner, og man må gjenta den en gang for å få effekt, og den varer da et års tid.
Men som med alt annet, så fungerer det ikke på alle, desverre, så det kan jo være et kostbart forsøk.

Det er nok ikke grenser fra hva folk er villige til å bruke for å se litt finere og yngre ut. Slik har det vært opp gjennom alle tider, og det er bare fantasien som setter grenser for hva som blir prøvd og brukt for å bekjempe den nådeløse tidens tann.

Noen blir fine og klarer å "lyve" av seg noen år. Men jammen ser man også traurige eksempler på det motsatte; folk som nesten har gjort seg avhengige av antirynkebehandlinger, og som ser mer ut som voksfiguerer uten mimikk enn som levende mennesker, som uttrykker glede, sinne eller andre følelser.
Det sies faktisk at folk som bruker Botox over tid, lammer ansiktsmuskulatur som faktisk er viktig i forhold til å kunne uttrykke empati, fordi vi mennesker får og gir respons til hverandre gjennom nettopp mimikk.

Så lenge man "glatter "ut og forynger seg innen rimelige grenser, så kan det absolutt være fint og flott. Det er den dagen det glatte ansiktet ikke står i stil med halsen eller resten av kroppen eller mennesket at dette kan bli litt traurige greier.

Men de som er fornøyde uansett, er vel de som eier klinikkene; de har det godt de takket være vår evige forfengelighet...;-)

Røykfri dag...

I dag er det verdens røyfrie dag.
Det er en dag hvor det er en gylden anledning til å tenke litt over endringene som har skjedd bare i vårt eget land de siste 10-15 årene.
Mange av oss husker Dagfinn Høybråtens kamp mot røyken tidlig på 2000-tallet. Det manglet ikke kjeft, kritikk og regelrett trakasserende uttalelser mot denne ministeren, som erklærte krig mot røyken, og fikk innført røykeforbud og strenge regler rundt om på både utesteder, arbeidsplasser og ellers i samfunnet.
Jeg husker at det haglet med stygge personbeskrivelser og karakteristikker som "røykepoliti", fanatiker moralist og lignende.

Dette var da som nå prisen å betale dersom man jobber for å fremme helseråd som angår litt følsomme områder for folk...

Høybråten sto støtt i stormen, og de aller fleste av oss er nok glade for det den dag i dag, og kan takke bl.a. ham for at vi i dag kan sitte på en kafe eller i et fly uten å bli inntyllet i sigarettrøyk og lukt.

Jeg tenker på hvordan det var i min egen barndom, da vi satt i biler inntyllet i røyk, og det var vanlig  med røyksky stort sett overalt.
Når man vet hvor negativt det er å bli utsatt for passiv røyk også, så skal vi være glade for at røykeloven har blitt så selvsagt i samfunnet vårt.

Og politikerne våre jobber for fortsatt innskrenkninger for røykerne;
http://www.abcnyheter.no/nyheter/2013/05/30/stoere-ser-omrisset-av-en-roeykfri-generasjon


Jeg har som lege stor respekt for at det er vanskelig å slutte å røyke. Jeg har iallefall lært meg at det ikke nytter å si til folk at de SKAL slutte å røyke.
Røykeslutt må komme innenfra, og folk må være dønn motiverte.

Jeg bruker å si til pasientene mine at hvis de vil at jeg skal hjelpe dem så får de komme når de kjenner at de er 100% klare til å gjøre den jobben som de selv må gjøre for å stumpe røyken.

Noen klarer å slutte bare ved egen hjelp. Andre trenger støtte og røykeavvenningspiller.

Jeg har hatt en solskinnshistorie i vår på kontoret mitt.
En storrøyker, med 60 sigaretter daglig, bestemte seg for at nå var det slutt! Nå, etter 3 måneder er han røykfri, og jeg tar av meg hatten for den innsatsen han har lagt ned for å kvitte seg med de 60 giftpinnene som han inhalerte daglig.
Jeg og tabletter har hjulpet ham på veien, men den aller viktigste jobben har han gjort selv!

En ting er selve avhengigheten av nikotin og andre stoffer. Det andre, og like viktig er det sosiale.
Hva hvis man alltid har r'kt i pausene sammen med kolleger, og er vant med faste rutiner knyttet til sigaretten.
Da er det viktig med samtaler som bevisstgj;r endring av vaner, og finner nye rutiner uten sigaretten.


Verden er et bedre sted uten sigarettosen rundt oss!

 

Munch for barn...

I går kom den gledelige nyheten om at politikerne i Oslo endelig hadde klart å bli enige nok til at det falt en avgjørelse om å bygge et nytt Munchmuseum! Det var på svært høy tid, for det er skammelig å tenke på hvor dårlig og slett Munchs arv er blitt håndtert i Norge, og hvor mye krangling og uenighet har ført til at dette geniet og en av Norges mest markante persojner gjennom tidene ikke har kommet til sin rett.

Men nå blir det et nytt praktbygg i Bjørvika; politikerne turde å ha vyer og å tenke stort, så nå får vi en ny attraksjon her i lille Norge!
Munch selv ønsket angivelig at museet "hans" skulle ligge ved Vigelandsparken (se linken med mannen min nedenfor...;_) ), men han hadde forhåpentligvis blitt fornøyd med det rare flotte huset Lambda som kommer om noen år også.
http://www.aftenposten.no/kultur/--Det-er-altsa-gatt-Politikk-i-Munch-museet-7005040.html


Her i huset ble nyheten feiret med høytlesning om Munch på sengen i går kveld.
Det er artig å se hvor fascinert også husets minste er av Edvard Munchs bilder. Særlig er det "Skrik" som har gjort inntrykk, men ungene er tydelig interessert i å kikke på og høre om de andre bildene også, og om
Munchs liv, fortalt på en tilgjengelig måte som i denne boken.

Endelig får Munch det huset og plassen han fortjener; etter 150 år!

Brevpost-et sjeldent syn...

Vi har fått en ny 10-åring her i huset i dag.
Det har vært kaker, lys og fest, og gaver av mange slag.

Jubilanten hadde laget en sirlig skrevet gaveliste til familie og faddere, og det var litt av hvert å velge mellom.
Som unger og jenter flest i den alderen var listen ispedd ønsker som mobil, klær og effekter med heltene "One Direction". Men et gaveønske litt utenom det vanlige var brevpost!
Det er ikke hver dag at barn ønsker seg brevpost lenger, og det skulle vise seg å være en utfordring å finne brevposter i butikkene, for det har tydeligvis gått av moten.
I min barndom var det populært å få seg brevvenner eller "pennevenner" som det også kaltes, og det var egne klubber man kunne melde seg inn i for å få seg en brevvenn enten fra Norge eller et eller annet sted rundt om i verden.
Jeg har faktisk fortsatt kontakt med min brevvenn fra barndommen, som bor i Pakistan. Jeg husker hvor spennende og eksotisk det var når det lå et tynt og blått "air-mail"-brev fra et vilt fremmed land i postkassen innimellom! Faktisk ledet vår korrespondanse per luftpost til at jeg besøkte Masuma i Pakistan da jeg var student, og dét på grunn av at vi begge delte interessen for å skrive brev til hverandre. Nå er det Facebook som gjelder, og vi følger hverandres liv på nettet. Ganske fantastisk at to liv og to verdener forenes litt på grunn av noen ord og noen brev.

Og nå har jeg altså fått en datter som har arvet gleden av det formidlede ord, og som er glad i å sende et godt og gammeldags brev til bestemødre, tanter og venner.

Det er et savn at postkassene blir stadig tommere for brev annet enn vinduskonvolutter, med regninger eller fra en eller annen offentlig etat.
Jeg kjenner iallefall gleden når jeg ser et håndskrevet brev ligge der og vente på meg, og det er noe spesielt å sitte med brevet i hendene og lese noe i ro og fred.

Det er tydelig at også gjestene satte pris på denne delen av gavelisten, for på gavebordet lå det fire ulike brevposter i dag! Så nå er det mange som kan se frem til å finne en fin konvolutt i postkassen sin den nærmeste tiden:-)