fredag 18. mai 2012

Vått, men vel overstått...

Da er det dagen derpå...
Vi har opplevd historiens våteste 17 mai her i Trondheim, iallefall siden de begynte å måle i 1892; og det siser ikke så lite her i Trøndelag! Vi er vante både med regn, vind og neglesprett på nasjonaldagen, og det skal mye til før vi klager.



Men i år syns jeg virkelig synd på alle barna som hadde gledet seg til å få på finstasen, gå i tog og spise is og pølser til det tøt ut av ørene på dem.
I går var det knapt nok kø foran iskioskene, og barnetoget så mer ut som en parade av paraplyer og regncapes, med noen våte bunader og dresser under...

Men jeg tar av meg hatten for pågangsmotet og positiviteten til alle skolebarna og korpsungene, som sto på og holdt ut i regnværet. De gikk og marsjerte, og sang "Ja vi elsker" av full hals, slik at vi som sto under paraplyene og kikket etter våre håpefulle ikke hadde noe som helst vi skulle klage over!


Det var godt å komme hjem etter endt barnetog, og her i huset måtte dyne og ullteppe frem for å varme seg litt mellom slagene;-)





På ettermiddagen ble det skolearrangement som vanlig, men også her var det glissent på uteaktivitetene.
Det ble ikke mye inntekter til klassekassen for dem som sto for arrangementet i år, og det var nok en del unger som syns at det ikke ble helt 17 mai-stemning denne gangen.
Men, med premie og snop i sikte, så er det utrolig hvor ivrig man kan bli, og det ble en hard dyst mellom storesøster og lillebror i potetløpet. Fotballbanen der løpet var så vel mer ut som en potetåker i år, men innsatsen var det ikke noe å si på!






Ingenting er som å ta av bunaden etter en lang dag. I år var det ekstra godt, og mor i huset trakk fort i joggebukse og ullsokker.
Med et glass rosa boblevann, så ble det faktisk en veldig god avslutning på en fin, men vååååt nasjonaldag:-)





onsdag 16. mai 2012

Hvitveis og vår...

Noe av det fineste jeg vet med våren er når hvitveisen blomstrer. Når det bugner av de hvite vårtegnene i skogbunnen og i veikanten; da er det vår og naturen blir grønnere og grønnere hver dag.

Noe annet som er noe av det fineste jeg vet, er å få en blomsterbukett av en av småtassene mine!
Jeg blir varm om hjertet hver gang en av dem kommer med en liten bukett som de har plukket, og forventningsfulle gir meg.
Det er hverdagsglede det:-)


tirsdag 15. mai 2012

"Hva er rette legen for deg?"...

I går ble jeg intervjuet av bladet "Bedre Helse", der de ville ha svar på hvordan man finner den rette fastlegen, som passer for den enkelte...

Dette er jammen ikke et enkelt spørsmål å svare på.  Som alle andre mennesker, så er alle fastleger forskjellige, og som i alle andre relasjoner, så er det så individuelt hvordan man fungerer sammen med et annet menneske når det gjelder kommunikasjon.

Faktisk så er det nettopp dette med kommunikasjon, og mangel på sådan, som troner høyest når det gjelder klager mot leger fra pasienter. Det er ikke så vanlig at leger får klager mot seg som gjelder rent medisinske tabber eller feiltrinn, men at de rett og slett kommuniserer for dårlig med pasientene sine, slik at det enten oppstår misforståelser eller at folk føler seg overkjørt og krenket.

Et godt lege-pasientforhold er preget av tillit. En pasient skal kunne føle og oppleve at han eller hun kan komme inn til legen, og vise frem det mest sårbare hos seg selv, og oppleve at de blir tatt på alvor. Vi fastleger erfarer daglig møter med mennesker som forteller oss ting som de har båret helt for seg selv, og det er bare vi som får kjennskap til disse tingene. Dette er et stort ansvar for en lege, og det har ofte krevd en enorm innsats fra pasienten å klare og komme med disse tingene til legen.
Vi kommer folk utrolig nært innpå livet, og det er sterkt å følge mennesker gjennom alle mulige faser i livet, både fødsler, gleder, sykdom, livskriser og død.




Det er ikke alltid at legen klarer å innfri alle ønskene hos en pasient, og man kan kanskje kjenne seg dårlig forstått eller ikke tatt på alvor. Noen ganger møter vi pasienter som kommer med en "bestilling", enten om en sykmelding, legeeklæring eller spesifikk undersøkelse. En av jobbene våre er faktisk å ta ansvar og å forvalte det vi av erfaring og kunnskap mener er det rette valget eller behandlingen. Da må vi tåle at noen blir sure fordi de ikke fikk den MR-undersøkelsen eller 2 ukers sykmelding, men folk må også forstå at vi ikke fungerer som en butikk, der man kan komme og bestille seg det eller det.

Når jeg ble spurt om hvordan man finner den rette legen for seg, foreslo jeg at man kan prøve å google på en lege man har tenkt seg, og evt finne litt ut om det står noe der. Det finnes ikke noe register på alle landets leger, men det er et par nettsteder der det står mer om fastlegeordningen, og et sted der man kan finne ulike kontorers nettadresser osv, dersom de har en hjemmeside.

www.fastlegen.no 

www.fastleger.no

Ellers så går det vel på Jungeltelegrafen, at man hører skryt eller evt advarsler om enkelte fastleger. Det er ikke så dumt å høre litt på dette heller, selv om man må danne sin egen mening om man "passer sammen".
Og husk, det er lov til å bytte fastlege, faktisk to ganger i året! Jeg tror folk er altfor lojale mot "sin" lege, og i stedet for å klage over en håpløs lege, så fortjener både du og legen at du bytter.

Mange av oss fastleger er spesialister på lik linje med andre legespesialister. Det vil si at vi har 5 års etterutdanning etter legestudiet. Likevel er det så klart noen fastleger som er mer engasjert og interessert innen særlige felter og temaer enn andre, selv om alle har plikt til å ha et grundig grunnlag innen alle felter.
Jeg for min del kan vel kalles over gjennomsnittet interessert og engasjert innen svangerskaps- og barselomsorgen, mens andre igjen er veldig dyktig innen diabetesmedisin eller akupunktur.

Store undersøkelser viser at folk flest er godt fornøyd med fastlegen sin. Det er bra, og jeg håper inderlig at regjeringen ikke roter det til nå, og ødelegger den flott og unike ordningen vi har her i Norge, med den såkalte Fastlegereformen, der vi skal slukes enda mer opp i den byråkratiske gryta. Noe som vil gi oss enda mindre tid til å være der vi er; hos dere pasienter som vi møter på kontoret hver dag!